wordify
bokmålsordboka
glor
SUBSTANTIV
Se glore
Noe som skinner sterkt, flitterstas
gloria
SUBSTANTIV
Latin ‘ære, ry’
(begynnelsesordet i kirkelig) lovprisning
Gloria in excelsis deo ((latin, Luk 2,14) ære være Gud i det høyeste)
glorie
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som gloria
Lysskinn, strålekrans omkring hodet på en hellig person i kristen kunst
Helgenglorie
ære, ry, høy posisjon
Miste glorien
glore
VERB
Beslektet med glo med betydning ‘gløde’
Glitre, skinne i sterke farger
nynorskordboka
glor
SUBSTANTIV
Av glore
glim, skin
glim, glitter, stas, fjas
glorake
SUBSTANTIV
Stong til å kare i elden med
glorie
SUBSTANTIV
Same opphav som gloria
I kristen kunst: strålekrans, lysring kring hovudet på ein heilag person
ære, ry, vyrdnad, vørdnad
Miste glorien
Glorien har falma, bleikna
gloria
SUBSTANTIV
Latin ‘ære, ry’
(byrjingsordet i) kyrkjeleg lovprising