bokmålsordboka
gloria
SUBSTANTIV
Latin ‘ære, ry’
(begynnelsesordet i kirkelig) lovprisning
Gloria in excelsis deo ((latin, Luk 2,14) ære være Gud i det høyeste)
nynorskordboka
gloria
SUBSTANTIV
Latin ‘ære, ry’
(byrjingsordet i) kyrkjeleg lovprising
glorie
SUBSTANTIV
Same opphav som gloria
I kristen kunst: strålekrans, lysring kring hovudet på ein heilag person
Miste glorien
Glorien har falma, bleikna