wordify
bokmålsordboka
glitter
SUBSTANTIV
Verdiløs prakt; blanke metalltråder til pynt; noe som glitrer
Bare glitter
Glitter og stas
Ha glitter på juletreet
glitte
VERB
Tysk glätten ‘glatte’, påvirket av glitre
Glatte, polere (lær, papir)
nynorskordboka
glitter
SUBSTANTIV
Det å glitre
Stjerneglitter
Glitteret frå sjøen
Noko som glitrar
Det er glitter i gråsteinen
Tynne, blanke metalltrådar brukte til pynt
Ha glitter på juletreet
Verdlaus stas
Dette er berre glitter