wordify
bokmålsordboka
glima
SUBSTANTIV
Norrønt glíma femininum
Islandsk form for bryting der deltakerne holder hverandre i belter som går rundt livet og lårene
glime
SUBSTANTIV
Se glime
Blendende glans, lysning
glimlampe
SUBSTANTIV
Elektrisk lampe der lyset kommer av utladningen mellom to elektroder
glimmer
SUBSTANTIV
Engelsk, tysk av glimre
Noe som skinner, glans
Mineral som tilhører en gruppe som lett lar seg spalte i tynne flak, kråkesølv
nynorskordboka
glim
SUBSTANTIV
Av glime
Det å glime; skin, glans
Solglim
Ha eit glim i auga
glimt; snev
Få eit glim
Eit glim av von
glitter, stas
(berre ytre) glim og glans
glima
SUBSTANTIV
Norrønt glíma f
I norrønt tid eller på Island: slags brytekamp
glimlampe
SUBSTANTIV
Gassfylt elektronrøyr brukt som lyskjelde
glime
SUBSTANTIV
Sterkt skin; glans
Solglime