wordify
bokmålsordboka
stas
SUBSTANTIV
Av middelalderlatin statio ‘stans under prosesjon’ og genitiv av, eldre dansk stat ‘stas, prakt’; beslektet med stasjon; trolig sammenfall av lavtysk stacie ‘(kirkelig) prosesjon, prakt’
pynt, prakt
Være kledd i sin fineste stas
Hele stasen
Alt sammen
På stas
(gå, sitte) pyntet uten å gjøre nyttig arbeid, ha gode dager
Til stas
Til pynt
moro, festlighet
Barna synes det er stas med julen
glede
Det ble stor stas da de traff hverandre igjen
Vise stor oppmerksomhet, hylle
Gjøre stas på en
stasjonsby
SUBSTANTIV
Tettbebyggelse omkring jernbanestasjon
stasjon
SUBSTANTIV
Fra lat. av stare ‘stå’
Fast tilholdssted, område, bygning(er) for en virksomhet, forkorting st.
Politistasjon, brannstasjon, radiostasjon, marinestasjon, bensinstasjon, fangststasjon
Sted for stans under marsj, reise eller lignende
Matstasjon, skyss-stasjon, jernbanestasjon
stasjonsmester
SUBSTANTIV
Etter engelsk stationmaster
øverste tjenestemann på en jernbanestasjon
nynorskordboka
stas
SUBSTANTIV
Truleg samanfall av lågtysk stacie ‘kyrkjeleg prosesjon, prakt’ og mellomalderlatin statio ‘stogg under prosesjon’ og genitiv av eldre dansk stat ‘prakt, pryd’; samanheng med stasjon
prakt, pryd; pynt
Vere kledd i sin finaste stas
Vere berre til stas
Gå, sitje på stas (gå, sitje utan å gjere nyttig arbeid, ha gode dagar)
Heile stasen
Alt saman
fest, moro
Barna synest det er stor stas med jula
glede
Det vart stor stas da dei trefte kvarandre att
Hylle ein
Gjere stas på ein
stasjon
SUBSTANTIV
Latin statio av stare ‘stå’
Forkorta st.
Fast tilhaldsstad, område, bygning(ar) for ei verksemd
Bensinstasjon
Brannstasjon
Helsestasjon
Losstasjon
Radiostasjon
Televerket har automatisert dei fleste stasjonane sine
Stad der ein stoggar under ein marsj, ei reise eller liknande
Jernbanestasjon
Matstasjon
Skysstasjon
På jernbane- el. T-banestasjonen
Følgje nokon på stasjonen
stasgut
SUBSTANTIV
Staseleg gut
stashest
SUBSTANTIV
Hest som ein held berre til stas