wordify
bokmålsordboka
stasjon
SUBSTANTIV
Fra lat. av stare ‘stå’
Fast tilholdssted, område, bygning(er) for en virksomhet, forkorting st.
Politistasjon, brannstasjon, radiostasjon, marinestasjon, bensinstasjon, fangststasjon
Sted for stans under marsj, reise eller lignende
Matstasjon, skyss-stasjon, jernbanestasjon
stasjonsbetjent
SUBSTANTIV
Person som utfører forefallende arbeid på jernbanestasjon
stasjonsby
SUBSTANTIV
Tettbebyggelse omkring jernbanestasjon
stasjonsmester
SUBSTANTIV
Etter engelsk stationmaster
øverste tjenestemann på en jernbanestasjon
nynorskordboka
stasjon
SUBSTANTIV
Latin statio av stare ‘stå’
Forkorta st.
Fast tilhaldsstad, område, bygning(ar) for ei verksemd
Bensinstasjon
Brannstasjon
Helsestasjon
Losstasjon
Radiostasjon
Televerket har automatisert dei fleste stasjonane sine
Stad der ein stoggar under ein marsj, ei reise eller liknande
Jernbanestasjon
Matstasjon
Skysstasjon
På jernbane- el. T-banestasjonen
Følgje nokon på stasjonen
stasjonsbetjent
SUBSTANTIV
Person som gjer påkomande arbeid på ein jernbanestasjon
stasjonsby
SUBSTANTIV
Tettgrend kring ein jernbanestasjon
stasjonsbygning
SUBSTANTIV