wordify
bokmålsordboka
gjengjeld
SUBSTANTIV
Fra dansk egentlig ‘tilbakebetaling’
vederlag, takk; hevn, represalie, mottrekk
Gjøre gjengjeld
Gjøre til gjengjeld
Gjøre som motytelse, i stedet
Til gjengjeld
Som motytelse
De hjelper deg, men til gjengjeld må du sverge dem evig troskap
På den andre siden; derimot, i stedet
Jeg arbeider langsomt, til gjengjeld er jeg svært nøyaktig
gjengjeldelse
SUBSTANTIV
hevn, straff
Gjengjeldelsens time er kommet
En fryktelig gjengjeldelse
gjengjeldelsesaksjon
SUBSTANTIV
hevnaksjon
Angrepet var en gjengjeldelsesaksjon etter fiendens provokasjoner
Frykte gjengjeldelsesaksjoner
gjengjelde
VERB
Fra dansk -gjelde samme opprinnelse som, norrønt gjalda ‘betale, hevne’, egentlig ‘betale tilbake’
besvare, lønne
Gjengjelde angrepet
Hun gjengjeldte ikke følelsene hans
Han gjengjeldte tilliten deres dårlig
Gjengjelde ondt med godt
nynorskordboka
gjengjeld
SUBSTANTIV
Frå dansk gengæld opphavleg med tyding ‘tibakebetaling’
vederlag, motyting, takk; mottrekk; hemn, straff
Gjere gjengjeld
Gjere, krevje noko til gjengjeld
Ho arbeider ikkje fort, men til gjengjeld er ho nøyaktig
Til gjengjeld
På den andre sida, derimot, i staden
gjengjelding
SUBSTANTIV
Det å gjengjelde
gjengjeldingsaksjon
SUBSTANTIV
gjengjelde
VERB
Av gjengjeld eigenleg ‘betale tilbake’
Gjere gjengjeld for; løne; oppfylle; svare på; hemne, straffe
Gjengjelde vondt med godt
Gjengjelde ei teneste
Gjengjelde ønska, bønene, kjenslene til nokon
Gjengjelde åtaket