wordify
bokmålsordboka
hemnesværing
SUBSTANTIV
Jamfør -væring
Person fra Hemnes på Helgeland
hemning
SUBSTANTIV
Av hemme
Manglende evne til fri utfoldelse, særlig på grunn av angst, usikkerhet eller mindreverdsfølelse
Lide av hemninger i oppveksten
Drikke for å bli kvitt hemningene
Hun eide ikke hemninger
hemnværing
SUBSTANTIV
Jamfør -væring
Person fra Hemne i Trøndelag
hemningsløs, hemningslaus
ADJEKTIV
Ikke preget av hemning
Hemningsløs festing
Han var hemningsløs når han drakk
Brukt som adverb
Nyte livet hemningsløst
nynorskordboka
hemn
SUBSTANTIV
Norr. hefnd; jf hemne
gjengjeld for noko vondt el krenkjande; det å hemne seg
Ta hemn for drapet på broren
Ta hemn over politiske motstandarar
Ho fekk hemnen sin
Vere ute etter hemn
hemnar
SUBSTANTIV
Person som tek hemn
hemnlyst
SUBSTANTIV
Sterk lyst til å ta hemn; hemnhug
Vere full av hat og hemnlyst
hemning
SUBSTANTIV
Av hemme
Psykisk (eller moralsk) band som hindrar ein i å utfalde seg eller te seg naturleg
Ha hemningar
Drikke for å bli kvitt hemningane
Ikkje ha hemningar når det gjeld å kome seg fram