wordify
bokmålsordboka
hemning
SUBSTANTIV
Av hemme
Manglende evne til fri utfoldelse, særlig på grunn av angst, usikkerhet eller mindreverdsfølelse
Lide av hemninger i oppveksten
Drikke for å bli kvitt hemningene
Hun eide ikke hemninger
hemningsløs, hemningslaus
ADJEKTIV
Ikke preget av hemning
Hemningsløs festing
Han var hemningsløs når han drakk
Brukt som adverb
Nyte livet hemningsløst
nynorskordboka
hemning
SUBSTANTIV
Av hemme
Psykisk (eller moralsk) band som hindrar ein i å utfalde seg eller te seg naturleg
Ha hemningar
Drikke for å bli kvitt hemningane
Ikkje ha hemningar når det gjeld å kome seg fram
hemningslaus
ADJEKTIV
Ikkje prega av hemning
Hemningslaus utfalding
Hemningslause spekulantar
Brukt som adverb
Han lo hemningslaust