wordify
bokmålsordboka
hemme
VERB
Fra tysk, lavtysk, jamfør norrønt hemja ‘hemme, stanse’
Hindre noen i å virke, utvikle, utfolde seg fritt
Hun er sterkt hemmet av sitt handikap
Bli hemmet i veksten
I presens partisipp:
Virke hemmende på noe
hemmeligholdelse
SUBSTANTIV
hemmelighet
SUBSTANTIV
Det å være skjult for uinnvidde
I all hemmelighet
I all stillhet, uten at noen vet om det
Noe som er eller bør være hemmelig
Militære hemmeligheter
Røpe en hemmelighet
Betro noen en hemmelighet
Holde på en hemmelighet
Vi to bør ikke ha hemmeligheter for hverandre (noe å skjule)
Offentlig hemmelighet
Noe som skal være hemmelig, men som likevel er blitt allment kjent
hemmelighetskremmer
SUBSTANTIV
hemmelighetsfull person
nynorskordboka
hemje, hemme
VERB
Norrønt hemja, lågtysk hemmen
Hindre (i verksemd, utvikling, utfalding og liknande), leggje band på
Dei andre stormaktene prøvde å hemje den engelske frammarsjen i Afrika
Dei tronge kleda hemjar meg i arbeidet
Overtrening kan verke hemjande på formutviklinga
Talefeilen hemjar han
Vere hemja av eit handikap
hemmelegheit
SUBSTANTIV
Det å vere hemmeleg; løynd
Gjere noko i (all) hemmelegheit
Noko som er hemmeleg; løyndom
Dette skal vere ei hemmelegheit mellom oss to
hemmelegstemple
VERB
Mest i perfektum partisipp:
Hemmelegstempla dokument
hemmeleg
ADJEKTIV
Frå bokmål, dansk, jamfør norrønt heimiligr ‘heimsleg, særskild, privat’, opphavleg frå lågtysk he(i)melik ‘som høyrer til heimen, familien, fortruleg’
Ikkje open(berra) eller allment kjend, løynleg, løynd, duld; mystisk
Hemmelege planar, tingingar, teikn
Hemmelege gangar
Vere hemmeleg forelska
Halde noko hemmeleg
Ein hemmeleg agent