wordify
bokmålsordboka
lønne
VERB
Norrønt launa; av lønn
Gi i vederlag
Lønne noen for noe
Refleksivt:
Det har lite for seg, er ikke klokt
Det lønner seg ikke å bli sint
Det lønner seg ikke å spare
Driften lønner seg ikke
Lønne seg
Gi (god) fortjeneste, gi rimelig vederlag
Betale lønn
Lønne noen godt, dårlig
lønneblad
SUBSTANTIV
Blad av lønn
lønnetre
SUBSTANTIV
lønn
lønnet, lønna, lønt
ADJEKTIV
Av lønne
Med lønn; som det betales lønn for
Være høyt, lavt lønnet
Hvem er du lønnet av?
Være i lønnet arbeid
nynorskordboka
løne, lønne
VERB
Norrønt launa; av løn
Gje i vederlag
Løne nokon for noko
Det løner ikkje bryet (det er ikkje umaken verdt)
Refleksivt:
Drifta løner seg ikkje
Det løner seg ikkje å spare
Det har lite for seg, er ikkje klokt
Det løner seg ikkje å bli sint
I presens partisipp: lønnsam
Lønande arbeid
Løne seg
Gje (god) forteneste, gje rimeleg vederlag
Betale, gje ut løn
Løne nokon godt, dårleg
I perfektum partisipp:
Ha lønt arbeid
løneblad, lønneblad
SUBSTANTIV
Blad av løn
lønetre, lønnetre
SUBSTANTIV
løn
løne seg
Gje (god) forteneste, gje rimeleg vederlag; Sjå: løne