wordify
bokmålsordboka
hevn
SUBSTANTIV
Norrønt hefnd; jamfør hevne
gjengjeld for noe vondt eller krenkende; det å hevne seg
Ta hevn for drapet på generalen
Ta hevn over motstanderne sine
Tørste etter hevn
Hevnen er søt
hevingsmiddel, hevemiddel, hevningsmiddel
SUBSTANTIV
Middel som får deig til å heve seg
Bakepulver brukes som hevingsmiddel
heving, hevning
SUBSTANTIV
Det å heve seg eller få til å heve seg
Sette deig til heving
Heving av ubåten
Som etterledd i ord som:
armheving, armhevning
Det å heve; bedring
Heving av kvaliteten
Som etterledd i ord som:
kompetanseheving, nivåheving
Det å heve; utbetaling
Heving av gevinst
Det å heve; oppheving, annulering
Heving av kontrakten
hevnaksjon
SUBSTANTIV
Handling som utføres som hevn for noe; hevnakt
De svarte med en resolutt hevnaksjon
nynorskordboka
hemn
SUBSTANTIV
Norr. hefnd; jf hemne
gjengjeld for noko vondt el krenkjande; det å hemne seg
Ta hemn for drapet på broren
Ta hemn over politiske motstandarar
Ho fekk hemnen sin
Vere ute etter hemn
hemnar
SUBSTANTIV
Person som tek hemn
hemnlyst
SUBSTANTIV
Sterk lyst til å ta hemn; hemnhug
Vere full av hat og hemnlyst
hemning
SUBSTANTIV
Av hemme
Psykisk (eller moralsk) band som hindrar ein i å utfalde seg eller te seg naturleg
Ha hemningar
Drikke for å bli kvitt hemningane
Ikkje ha hemningar når det gjeld å kome seg fram