wordify
bokmålsordboka
folk
SUBSTANTIV
Norr. folk
Gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur; nasjon, folkeslag, folkegruppe, stamme
Det norske folk
Folket vårt
Være ett folk
Alle folk på jorda
Et europeisk folk
Folket i nord
Samiske folk
Særlig i ubestemt flertall: menneske
Treffe folk
Folk på gata
Snakke med folk
Be folk på middag
Det var mange folk på bussen
Leve av å hjelpe folk
Unge folk
Gamle folk
Det kommer folk
Her bor det folk
Det er folk i huset
Folk flest
Folk i sin alminnelighet
Flertallet
Noe som kommer folk flest til gode
Musikk for folk flest
Folk og fe
Folk og (hus)dyr
Dyrke mat til folk og fe
Det ble kaldt for både folk og fe
Hver og en; all
Både folk og fe har sett forestillingen
Blant folk
I offentligheten
Rundt andre mennesker
Nå er vi blant folk
Like seg best blant folk
Som etterledd i ord som:
kjentfolk, kvinnfolk, mannfolk
I bf entall: borgerne i et land, en by eller en bygd; befolkning
Herskerne og folket
Være valgt til å tjene folket sitt
Folket i bygda
Folkets røst
Ha tillit til folket
Folket har talt
Som etterledd i ord som:
byfolk, bygdefolk, grendefolk
Gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom; den gemene hop, folk flest, allmue
Vanlige folk
En mann av folket
Det er uro blant folk
Få informasjonen ut til folket
Komme folket til gode
Ha folket i ryggen
Være en del av folket
Person i en arbeidsstyrke; mannskap
Hyre folk
Sjefen behandler folkene sine godt
Rekruttere flere folk
Gruppe personer med tilknytning til en stand, aktivitet, yrke eller lignende
Folk i næringslivet
Folk i musikkbransjen
Som etterledd i ord som:
avholdsfolk, fagfolk, kulturfolk, målfolk, pressefolk, rikfolk, sjøfolk
De fleste; man, en
Folk er rare
Folk vil ha mer fritid
Hva skal folk tro?
skikkelig menneske
Når skal det bli folk av deg?
Nå må vi oppføre oss som folk
folke
VERB
nynorskordboka
folka
ADJEKTIV
Pf_pt av folke
Med så el så mykje folk
Landet er tynt folka
Dei er godt folka på garden
folk
SUBSTANTIV
Norrønt folk
Gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur; nasjon, folkeslag, folkegruppe, stamme
Det norske folket
Folket vårt
Eit lite folk
Alle folk på jorda
Eit asiatisk folk
Folket i nord
Særleg i ubunden fleirtal: menneske
Treffe folk
Folk på gata
Snakke med folk
Det var mange folk på toget
Leve av å hjelpe folk
Unge folk
Gamle folk
Det kjem folk
Her bur det folk
Det er folk i huset
Vere i lag med folk
Ute blant folk
Folk flest
Folk i det heile
Fleirtalet
Noko som kjem folk flest til gode
Musikk for folk flest
Folk og fe
Folk og (hus)dyr
Dyrke mat til folk og fe
Det vart kaldt for folk og fe
Kvar og ein; einkvan
Vere omtykt av både folk og fe
Som etterledd i ord som:
kjensfolk, kjentfolk, kvinnfolk, mannfolk
I bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
Tene folket sitt
Folket i bygda
Ha lit til folket
Folket har talt
Som etterledd i ord som:
byfolk, bygdefolk, grendefolk
Gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom; folk flest, allmuge
Vanlege folk
Ei kvinne av folket
Nå ut til folket
Kome folket til gode
Ha folket i ryggen
Vere ein del av folket
Person i ein arbeidsstyrke; mannskap, dei tilsette, stab
Leige folk
Folk og farkost
Rekruttere fleire folk
Gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
Folk i næringslivet
Folk i filmbransjen
Som etterledd i ord som:
båtfolk, forretningsfolk, høgrefolk, idrettsfolk, kontorfolk, kristenfolk, målfolk, rikfolk, sjøfolk, skolefolk, skulefolk
Dei fleste; ein
Folk er rare
Folk vil ha meir fritid
Kva skal folk tru?
Skikkeleg og sedeleg menneske
Gjere folk av nokon
No må du oppføre deg som folk
Gift par
folke
VERB
folkesetje, folkesette
Folke landet
Ruste med mannskap
Folke skipet
Folke seg
Lære folkeskikk
Han har folka seg