wordify
bokmålsordboka
befolkning
SUBSTANTIV
Av befolke
Samlet antall mennesker som bor i et område
Verdens befolkning
Landet har en befolkning på 10 millioner mennesker
I alle lag av befolkningen
Den samiske befolkningen i Finnmark
Gå til ordforklaring for "befolkning"
befolkningseksplosjon
SUBSTANTIV
Av befolkning
Sterk økning i folketallet på kort tid; jamfør eksplosjon
Frykte en befolkningseksplosjon
Gå til ordforklaring for "befolkningseksplosjon"
befolkningsgruppe
SUBSTANTIV
Gruppe som utgjør en del av en befolkning
Sårbare befolkningsgrupper
Den mest velstående befolkningsgruppa
Gå til ordforklaring for "befolkningsgruppe"
befolkningspolitikk
SUBSTANTIV
politikk som påvirker størrelsen på og sammensetningen av befolkning i et land
En befolkningspolitikk som tar sikte på et konstant folketall
Gå til ordforklaring for "befolkningspolitikk"
nynorskordboka
befolkning
SUBSTANTIV
Gjennom bokmål, frå tysk
Samling menneske som bur i eit område; folkesetnad, folkemengd
Den norske befolkninga
Den yrkesaktive befolkninga
Undersøkje eit utval av befolkninga
befolkningsvekst
SUBSTANTIV
Av befolkning
vekst i folketalet; folkeauke
Kraftig befolkningsvekst
Auke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten
befolkningsgruppe
SUBSTANTIV
Gruppe som er ein del av ei befolkning
Marginaliserte befolkningsgrupper
befolkningsutvikling
SUBSTANTIV
Endring av samansetjinga og storleiken til ei befolkning over tid
Forske på befolkningsutviklinga i distrikta