bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av befolke
Samlet antall mennesker som bor i et område
Verdens befolkning
Landet har en befolkning på 10 millioner mennesker
I alle lag av befolkningen
Den samiske befolkningen i Finnmark
SUBSTANTIV
Sterk økning i folketallet på kort tid; jamfør eksplosjon
Frykte en befolkningseksplosjon
SUBSTANTIV
Gruppe som utgjør en del av en befolkning
Sårbare befolkningsgrupper
Den mest velstående befolkningsgruppa
SUBSTANTIV
politikk som påvirker størrelsen på og sammensetningen av befolkning i et land
En befolkningspolitikk som tar sikte på et konstant folketall
nynorskordboka
folkesetnad
SUBSTANTIV
Det å folkesetje eller vere folkesett
Tett folkesetnad
Folkemengd, mengd av innbyggjarar
Ha stor folkesetnad
Folkesetnaden på staden