wordify
bokmålsordboka
fjærete, fjæret, fjøret, fjørete
ADJEKTIV
Som har fjær eller er dekket av noe som ser ut som fjær
Et fjærete lite insekt
En fjærete støvkost
fjære, fjøre
VERB
Norrønt fjara
Om havvann: bli lavere ved fjære; motsatt flø
Det fjærer
Sjøen fjærer
fjære, fjøre
VERB
Av fjær
Være elastisk; ha god svikt
Madrassen fjærer
Brukt som adjektiv
Gå med fjærende skritt
Et fjærende dansegulv
nynorskordboka
fjøral
ADJEKTIV
Som fjøre; spenstig, elastisk, fjøren
Fjørale hjul
Ha ei fjøral gonge
fjøre, fjære
SUBSTANTIV
Norrønt fjara, opphavleg ‘det at havet fjernar seg’; samanheng med fjern
Periodisk fall i høgda på havvatn; fallande sjø
Flod og fjøre påverkar isen i fjordane
Lågaste vasstand når sjøen har falle; lågvatn
Det er fjøre klokka to
Fjøre sjø
fjøre, fjære
Del av strand der sjøen flør og fell
Livet i fjøra
Frå fjell til fjøre
Alle stader
fjør
SUBSTANTIV
Norrønt fjǫðr, tyding 2 av tysk Feder
Kvar av dei greinete, lette utvokstrane som dekkjer kroppen på ein fugl
Fugleungane held på og får fjører
Lett som ei fjør
Slåst så fjørene fyk
Ei fjør som blir til fem høns
Noko lite som blir overdrive umåteleg
Ei fjør i hatten
Noko ein kan rose seg av
Ein liten triumf
Lånte fjører
Prestasjonar, idear eller liknande som andre står bak
Elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
Fjørene i madrassen
Ho spratt opp som ei fjør
Som etterledd i ord som:
bladfjør, spiralfjør, springfjør
Kant på smalsida av fjøl eller liknande til å felle inn i renne på anna fjøl; jamfør not
Golvplankane har fjør og not
skovl på kvernkall
fjøre, fjære
VERB
Norrønt fjara
Om havvatn: bli lågare ved fjøre; motsett flø
Det fjørar
Sjøen fjørar
Bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
Skjeret fjørar
Båten fjørar opp
ebbe ut; svinne; minke
Dagen fjøra bort
Livet fjøra ut