wordify
bokmålsordboka
fjær, fjør
SUBSTANTIV
Norrønt fjǫðr, betydning 2 av tysk Feder
Hver av de grenete, lette utvekstene som dekker kroppen på en fugl
Fugleunger som får fjær
Være lett som en fjær
En fjær som blir til fem høns
Noe lite som blir overdrevet umåtelig
En fjær i hatten
Noe en kan rose seg av
En liten triumf
Lånte fjær
Prestasjoner, ideer eller lignende som andre står bak
Elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
Fjærene i madrassen
Han satt spent som en fjær
Som etterledd i ord som:
bladfjær, bladfjør, spiralfjær, spiralfjør, springfjær, springfjør
Kant i smalsiden av en fjøl eller lignende til å felle inn i en renne i en annen fjøl; jamfør not
Gulvbord med not og fjær
fjærdrakt, fjørdrakt
SUBSTANTIV
Dekke av fjær jamfør drakt
fjære, fjøre
SUBSTANTIV
Norrønt fjara, opprinnelig ‘det at havet fjerner seg’; beslektet med fjern
Periodisk fall i vannstanden i havvann; fallende sjø
Flo og fjære påvirker isen i fjordene
Laveste vannstand når sjøen har falt; lavvann
Tre meters høydeforskjell mellom flo og fjære
Fjære sjø
fjære, fjøre
Del av strand som er tørr ved lavvann
Plukke skjell i fjæra
Livet i fjæra
fjæremark, fjæremakk, fjøremakk, fjøremark
SUBSTANTIV
børstemark som graver i børstemakk; Arenicola marina
nynorskordboka
fjøreplytt, fjæreplytt
SUBSTANTIV
Vadefugl i snipefamilie; Calidris maritima
fjøremål, fjæremål
SUBSTANTIV
Jamfør mål
Strandlinje når sjøen er lågast, ved fjøre; motsett flodmål
fjørepist, fjærepist
SUBSTANTIV
fjøreplytt
fjøremakk, fjæremakk, fjæremark, fjøremark
SUBSTANTIV
børstemakk som grev i børstemark; Arenicola marina