wordify
bokmålsordboka
fjern
ADJEKTIV
Gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e), jamfør norrønt fjar(ri)
Som er langt unna
Fjerne farvann
Fjerne land
Fjerne slektninger
Ikke ha den fjerneste anelse
Brukt som substantiv
I det fjerne
Fra fjern og nær
Langt unna i tid
En fjern fortid
I en ikke altfor fjern framtid
tankespredt, åndsfraværende
Bli fjern i blikket
Et fjernt smil
fjernadopsjon
SUBSTANTIV
Det å yte fast pengehjelp til et barn i et annet land; jamfør adopsjon
fjernkontroll
SUBSTANTIV
Elektrisk system for overvåking og styring av anlegg, mekanisme og lignende på avstand
Fjernkontrollen til tv-en
Bomben ble utløst med fjernkontroll
fjernlinse
SUBSTANTIV
telelinse
nynorskordboka
fjern
ADJEKTIV
Gjennom eldre dansk fjær, frå lågtysk vern(e), jamfør norrønt fjar(ri)
Som ligg langt unna
Fjerne himmelstrok
Fjerne slektningar
Dette verkar fjernt for meg
Det har eg ikkje den fjernaste idé om
Brukt som substantiv
Frå fjern og nær
Sjå noko i det fjerne
Langt unna i tid
I ei fjern fortid
tankespreidd, åndsfråverande; utilnærmeleg
Du verkar så fjern
Vere fjern i blikket
fjernadopsjon
SUBSTANTIV
Det å yte regelfast pengehjelp til barn i eit anna land; jamfør adopsjon
fjerne
SUBSTANTIV
Det å vere fjern; noko som er fjernt; jamfør jordfjerne
fjernkontroll
SUBSTANTIV
Elektrisk system for styring og kontroll av anlegg, mekanisme og liknande på avstand
Fjernkontrollen til tv-en