wordify
bokmålsordboka
fjære, fjøre
SUBSTANTIV
Norrønt fjara, opprinnelig ‘det at havet fjerner seg’; beslektet med fjern
Periodisk fall i vannstanden i havvann; fallende sjø
Flo og fjære påvirker isen i fjordene
Laveste vannstand når sjøen har falt; lavvann
Tre meters høydeforskjell mellom flo og fjære
Fjære sjø
fjære, fjøre
Del av strand som er tørr ved lavvann
Plukke skjell i fjæra
Livet i fjæra
fjære, fjøre
VERB
Av fjær
Være elastisk; ha god svikt
Madrassen fjærer
Brukt som adjektiv
Gå med fjærende skritt
Et fjærende dansegulv
fjære, fjøre
VERB
Norrønt fjara
Om havvann: bli lavere ved fjære; motsatt flø
Det fjærer
Sjøen fjærer
fjæremark, fjæremakk, fjøremakk, fjøremark
SUBSTANTIV
børstemark som graver i børstemakk; Arenicola marina
nynorskordboka
fjøre, fjære
SUBSTANTIV
Norrønt fjara, opphavleg ‘det at havet fjernar seg’; samanheng med fjern
Periodisk fall i høgda på havvatn; fallande sjø
Flod og fjøre påverkar isen i fjordane
Lågaste vasstand når sjøen har falle; lågvatn
Det er fjøre klokka to
Fjøre sjø
Fjøre fjære
Del av strand der sjøen flør og fell
Livet i fjøra
Frå fjell til fjøre
Alle stader
fjøre, fjære
VERB
Norrønt fjara
Om havvatn: bli lågare ved fjøre motsett flø
Det fjørar
Sjøen fjørar
Bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
Skjeret fjørar
Båten fjørar opp
ebbe ut; svinne; minke
Dagen fjøra bort
Livet fjøra ut
fjøre
VERB
Av fjør
Vere elastisk; ha god svikt
Setet fjørar
Golvet fjørar godt
Brukt som adjektiv
Ha ei fjørande gonge
Fjørande joggesko
Kle med fjør
Fugleungane er fjøra
Fjøre seg
Pynte seg
Kvikne til, livne opp
fjøreknapp, fjæreknapp
SUBSTANTIV
Av fjøre
Strandplante i korgplantefamilie med smale flikete eller finnete blad og gule blomstrar; Cotula coronopifolia