wordify
bokmålsordboka
fjære, fjøre
SUBSTANTIV
Norrønt fjara, opprinnelig ‘det at havet fjerner seg’; beslektet med fjern
Periodisk fall i vannstanden i havvann; fallende sjø
Flo og fjære påvirker isen i fjordene
Laveste vannstand når sjøen har falt; lavvann
Tre meters høydeforskjell mellom flo og fjære
Fjære sjø
Fjære fjøre
Del av strand som er tørr ved lavvann
Plukke skjell i fjæra
Livet i fjæra
fjære, fjøre
VERB
Av fjær
Være elastisk; ha god svikt
Madrassen fjærer
Brukt som adjektiv
Gå med fjærende skritt
Et fjærende dansegulv
fjære, fjøre
VERB
Norrønt fjara
Om havvann: bli lavere ved fjære motsatt flø
Det fjærer
Sjøen fjærer
fjæremark, fjæremakk, fjøremakk, fjøremark
SUBSTANTIV
børstemark som graver i børstemakk; Arenicola marina
nynorskordboka
fjøre, fjære
SUBSTANTIV
Norrønt fjara, opphavleg ‘det at havet fjernar seg’; samanheng med fjern
Periodisk fall i høgda på havvatn; fallande sjø
Flod og fjøre påverkar isen i fjordane
Lågaste vasstand når sjøen har falle; lågvatn
Det er fjøre klokka to
Fjøre sjø
fjøre, fjære
Del av strand der sjøen flør og fell
Livet i fjøra
Frå fjell til fjøre
Alle stader
fjøre, fjære
VERB
Norrønt fjara
Om havvatn: bli lågare ved fjøre; motsett flø
Det fjørar
Sjøen fjørar
Bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
Skjeret fjørar
Båten fjørar opp
ebbe ut; svinne; minke
Dagen fjøra bort
Livet fjøra ut
fjøreknapp, fjæreknapp
SUBSTANTIV
Av fjøre
Strandplante i korgplantefamilie med smale flikete eller finnete blad og gule blomstrar; Cotula coronopifolia
fjørekoll, fjærekoll
SUBSTANTIV
Plante med lyseraude blomstrar og bladlaus stengel som veks på svaberg og strender; strandnellik; Armeria maritima