wordify
bokmålsordboka
fenge
VERB
Fra lavtysk; beslektet med fange
Ta fyr, fate
Kruttet ville ikke fenge
I overført betydning: vekke interesse, slå an
Finne et slagord som fenger
nynorskordboka
fengd
SUBSTANTIV
Samanheng med få
fangst, vinst
Få ei god fengd, store fengder
fengje, fenge
VERB
Lage fengjer (av)
Fengje høy
fengje, fenge
VERB
Frå lågtysk; samanheng med fange og få
Ta fyr, fate
Veden, elden fengjer (i)
Skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
Diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
I presens partisipp: som vekkjer eldhug
Oppglødande
eggjande
frisk
Fengjande tale, appell, musikk
Gå til åtak (på); råke; smitte
Sotta fengde
I perfektum partisipp:
Vere fengd av sott
Jamfør -fengd
Vere fengd med lus