wordify
bokmålsordboka
fangst
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; av fange
Det å fange, særlig vilt og sjødyr, til føde eller annen utnyttelse
Fangst og fiske
Drive fangst
Noe som er fanget, særlig vilt, fisk og sjødyr til føde
Dagens fangst
Fiskerne meldte om god fangst
Som etterledd i ord som:
fiskefangst, hvalfangst, kvalfangst
I overført betydning: noe en har oppnådd eller fått tak i
Tollerne gjorde en fin fangst
fangstbåt
SUBSTANTIV
Båt til fangst
fangstfartøy
SUBSTANTIV
Fartøy til fangst
fangstfelt
SUBSTANTIV
felt der det drives fangst
nynorskordboka
fangst
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; av fange
Det å fange, særleg vilt og sjødyr, til føde eller anna utnytting
Jakt, fiske og fangst
Drive fangst på sel
Som etterledd i ord som:
fiskefangst, kvalfangst
Noko som er fanga, særleg småvilt, fisk og sjødyr til føde; fengd
Få store fangstar av torsk
Selje heile fangsten
I overført tyding: noko ein har oppnådd eller fått tak i
fangstbåt
SUBSTANTIV
Båt til fangst
fangstflåte
SUBSTANTIV
flåte med fangstbåtar
fangstfolk
SUBSTANTIV
Folk som driv fangst