wordify
bokmålsordboka
flåte
SUBSTANTIV
Norrønt floti; beslektet med flyte
Enkel, primitiv farkost av sammenfestede stokker eller lignende
Bygge seg en flåte
Samling av fartøyer, særlig av en viss type
Flåten av krigsfartøyer
Selskapets flåte av nye langdistansefly
flåteavdeling
SUBSTANTIV
Avdeling av en krigsflåte
flåtebesøk
SUBSTANTIV
Besøk av utenlandske krigsskip
flåtemanøver
SUBSTANTIV
manøver med en krigsflåte
nynorskordboka
flåte
SUBSTANTIV
Norrønt floti; samanheng med flyte
Enkel farkost, til dømes laga av samanbundne stokkar
Samling av fartøy (av same typen); alle fartøy med same oppdrag (i eit land)
Flåten av krigsfartøy
Som etterledd i ord som:
handelsflåte, fiskeflåte
Svær kar
flåtebase
SUBSTANTIV
Stasjon for (del av) krigsflåten; flåtestasjon; jamfør base
flåtestasjon
SUBSTANTIV
Stasjon for (del av) flåtestyrken i marinen
flåtestyrke
SUBSTANTIV
Flåte av krigsskip