wordify
bokmålsordboka
farende
ADJEKTIV
Som er på reise eller tur
Farende folk
far
SUBSTANTIV
Norr. faðir; samme opprinnelse som fader
Mann som har barn
Bli far
Far og sønn
Faren til Anne
En streng far
Han var som en far for oss
Faren min er elektriker
Les en historie for oss, far!
Sjuende far i huset
(etter folkeeventyret Den sjunede far i huset) eldre, gretten person som følger med på alt og vil ha det avgjørende ordet
Sitte som sjuende far i huset og følge med
I flertall: forfar
Landet som fedrene bygde
Særlig om Gud: beskytter
Himmelske Far
Paven er alle katolikkers far
opphavsmann
Lovens far
I tiltale til gutt eller mann
å nei, far, den går ikke!
fare
SUBSTANTIV
Fra lavtysk opprinnelig ‘forfølgelse’; beslektet med fare
Mulighet for at det kan skje en ulykke, skade eller lignende; noe som virker truende; nød, risiko
En overhengende fare
Med fare for livet
Pasienten er utenfor fare
Det er fare for ras
Det er fare på ferde
Kulturen står i fare for å utslettes
får
SUBSTANTIV
Norr. for
fure
nynorskordboka
faren
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av fare
Som har fare (i tid eller rom)
far
SUBSTANTIV
Norr. faðir; sm_o_s fader
Mann som har barn
Han blir snart far
Bli far til ei jente
Far og son
Faren til Per
Far min er sterk
God natt, far!
Han far er ute
Far sjølv i stova
Sjuande far i huset
(etter folkeeventyret Den sjuande far i huset) eldre, gretten person som følgjer med på alt og vil ha det avgjerande ordet
Pensjonisten har ikkje tenkt å bli ein sjuanda far i huset
I fleirtal: forfar
Landet som fedrane bygde
Særleg om Gud: vernar
Himmelske Far
Vår Far i himmelen
opphavsmann
Far til lova
I tiltale til gut eller mann
å nei, far, den går ikkje!
fare
SUBSTANTIV
Frå lågtysk opphavleg ‘forfølging’; samanheng med fare
Tilstand da ulykke, skade, tap eller liknande kan skje; noko trugande; risiko; naud
Det er fare for streik
Det er fare på ferde
Det er fare for livet
Det er ingen fare med meg
Det lurar mange farar
Ane fred og ingen fare
Stå i fare for å miste noko
Pasienten er utanfor fare
fare
VERB
Norr. fara
Flytte seg; reise, dra; jf farande
Fare på fiske
Fare sin veg
Fare til Oslo med tog
Fare vidt
Fare sjøvegen
Fare vill
Der fór han
Har dei alt fare?
Tider som er farne
La fare
Gje opp, droppe
La fare tankane om dette
Ikkje ha mykje å fare med
Ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
Fare saman
støkke
Eit lysglimt fekk han til å fare saman
Fare fram
Bere seg åt
Te seg
Fare sømeleg fram
Fare åt
Bere seg åt
Te seg
Han hadde fare gale åt
Sveipe over
Fare over åkeren
Fare gjennom boka
Flytte seg fort; suse, fyke, renne
Fare gjennom lufta
Fare over ende
Fare opp
Fare på dør
Fare laus på nokon
Halde på, drive (med)
Fare med sladder
Det fer til å kvelde
Fare stilt med noko
Fare ille
Få ei lei medferd
Dei fer ille på glattisen
Fare vill
Fare ille med
Behandle brutalt
Livet har fare ille med han
Ille faren
Ille ute, dårleg stelt
Den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren