bokmålsordboka
fure
SUBSTANTIV
Dansk og tysk Furche; jamfør får
Pløyd renne, smal fordypning i jorda
Ha dype furer i panna
fure
VERB
Danne furer; jamfør fure
furer
SUBSTANTIV
Fra fransk
I Norge før 1930: nest laveste underoffisersgrad
furet, furete
ADJEKTIV
Jamfør fure som har furer, rynkete
Et furet ansikt
nynorskordboka
furu, fure
SUBSTANTIV
Norrønt fura
(slekt av) bartre i furufamilien; Pinus
Ei stor furu
Kollektivt:
Furua står tett
Materiale av furu (1)
Eit bord i eller av fure
fure
VERB
Jamfør norrønt fúrast ‘slitast’
Fure av borken
La det fure (la det skure)
Sende (noko) fort; fare fort
Fure i hop noko
Kome furande
ake
Fure på kjelke
furubar, furebar
SUBSTANTIV
Bar på eller av furu
furubord, furebord
SUBSTANTIV
bord av furu
Det stod eit furubord midt i stova
bord av furu
Gul som ein vegg av furubord