wordify
bokmålsordboka
fallen
ADJEKTIV
Av falle
Som har falt (ned, bort eller lignende)
Som etterledd i ord som:
nyfallen, frafallen
syndig; som har brutt moralske normer
En fallen engel
Brukt som etterledd i sammensetninger: som er slik av skapning, vekst eller utseende som førsteleddet sier
I ord som:
tykkfallen, tjukkfallen, småfallen
Brukt som substantiv: død
Falne og sårede
nynorskordboka
falne
VERB
Same opphav som folne
falme
Graset falnar
falle
VERB
Norr. falla
Kome el vere i rørsle nedetter
Lauvet fell
Tårene fall
La ankeret falle
Håret fell av
Falle ut
Forsvinne
Eit ord har falle ut av teksta
Tanna fall ut
Falle til jorda
Bli utan verknad
Mislykkast
Falle på steingrunn
Vere utan verknad
Ikkje finne grobotn
Falle mellom to stolar
Passe til verken det eine eller det andre
Falle i synd
Gjere noko umoralsk
Synde
Falle nokon i ryggen
Gå til åtak på nokon bakfrå
Svike
Falle i god jord
Bli godt motteken, verke godt
Falle i fisk
Mislykkast
Falle gjennom
Ikkje kunne hevde seg
Mislykkast
Dette over ende; velte
Falle over ende
Falle på kne
Falle og slå seg
Falle i knas
Falle tilbake til gamle synder
Falle for
Bli svært interessert i
Forelske seg i
Falle frå
Stå og falle med
Vere heilt avhengig av
Bli oppheva; bli oppgjeven
Ordninga fell bort
La gamle prinsipp falle bort
Bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka; li nederlag
Byen fall
Regjeringa fall
Framlegget fall mot fire stemmer
døy
Falle i krigen
Gå ned; minke
Temperaturen fell
Prisane har falle det siste året
Fallande kurve
Fallande måne
Måne i ne
Falle av
Bli liggjande etter
Dabbe av, til dømes i eit løp
Treffe; kome
Vinden fell sørleg
Saka fell inn under § 5
17. mai fell på ein måndag
Ansvaret fell på meg
Falle i klørne på nokon
Falle i unåde
Falle i tankar
Falle i auga
Natta fell på
Det fall ro over han
Det fall mange lovord om jubilanten
Dommen fell neste veke
Falle nokon inn
Kome nokon i tankane
Som det fell seg
Etter som det høver eller treffer seg
Forme seg; passe
Skaftet fell godt i handa
Kjolen fell fint
Falle i smak
Verke, vere eller bli
Arbeidet fell lett for henne
Det fell naturleg å ta opp saka no
Tida fall lang
fallen
ADJEKTIV
Som har falle (ned, bort eller liknande)
Som etterledd i ord som:
nyfallen, fråfallen
Som har falle i synd; som har brote moralske normer
Ein fallen engel
Brukt som etterledd i samansetjingar: som er slik av skap, vokster eller utsjånad som førsteleddet seier
I ord som:
storfallen, tjukkfallen
høveleg, lagleg
Han er vel fallen til arbeidet
Brukt som substantiv: daud
Dei falne i krigen