wordify
bokmålsordboka
ettergi
VERB
La slippe å betale eller sone; frita fra; tilgi
Kreditorene ettergav nesten åtte millioner kroner
De hadde ikke myndighet til å ettergi straffen
ettergivelse
SUBSTANTIV
Det å ettergi tilgivelse, fritaking; ettergiving
Ettergivelse av gjeld
Det å gi etter; ettergiving
Frykte at ettergivelse vil føre til mindre autoritet og makt
ettergivenhet
SUBSTANTIV
Det å være ettergiven, føyelig eller unnfallen
Vise ettergivenhet
Bli kritisert for ettergivenhet overfor motstanderne
ettergiving, ettergiing
SUBSTANTIV
Det å ettergi tilgivelse, fritaking; ettergivelse
Ettergiving av studielån
Det å gi etter; ettergivelse
Krangelen endte i ettergiving og unnskyldning
nynorskordboka
ettergje, ettergi, ettergjeve
VERB
La sleppe å betale eller sone; frita frå; tilgje
Banken ettergav delar av gjelda
Bli ettergjeven straffa
ettergjeving, ettergiving
SUBSTANTIV
Det å ettergje; fritaking, tilgiving
Ettergjeving av gjeld
Det å gje etter; viking
Ettergjevinga kom etter mykje press frå motstandarane
ettergjevande, ettergivande
ADJEKTIV
Som gjev etter for påføring av kraft; lite fast
Grunnen er ettergjevande
Som lett gjev etter for meiningar, ynske og krav frå andre; føyeleg; veik
Du er altfor ettergjevande
Ettergjevande foreldre
Vere ettergjevande i forhandlingane