bokmålsordboka
ettergiven
ADJEKTIV
ettergivenhet
SUBSTANTIV
Det å være ettergiven føyelig eller unnfallen
Vise ettergivenhet
Bli kritisert for ettergivenhet overfor motstanderne
ettergivende
ADJEKTIV
Som gir etter for påføring av kraft; lite fast
Ettergivende grunn
Som lett gir etter for andres ønsker, meninger eller krav; føyelig; svak
Føre en ettergivende politikk
Du er altfor ettergivende
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "ettergiven" i nynorskordboka