bokmålsordboka
unnfallen
ADJEKTIV
Av foreldet unnfalle ‘dra seg unna’, trolig samme opprinnelse som lavtysk entvallen
For føyelig, svak overfor press
unnfallenhet
SUBSTANTIV
unnfallende
ADJEKTIV
Unnfallen
nynorskordboka
unnfallen
ADJEKTIV
Altfor ettergjevande og føyeleg, for veik andsynes press