wordify
bokmålsordboka
tilgi
VERB
Etter lavtysk togeven
La være glemt, bære over med
Jeg tilgir det vonde du har gjort mot meg
Tilgi at jeg går ut et øyeblikk
tilgift
SUBSTANTIV
Etter lavtysk togift ‘tillegg’; av gift
Noe en får på kjøpet
Få noe i tilgift
Om system som er forbudt i norsk næringsvirksomhet: vare(r) som gis bort eller selges billig mot at en kjøper andre varer for et visst beløp
tilgivelse
SUBSTANTIV
Det å tilgi eller bli tilgitt
En forbrytelse som det ikke fins tilgivelse for
Be om tilgivelse
tilgivelig
ADJEKTIV
Som kan tilgis; motsatt utilgivelig
Et tilgivelig feiltrinn
nynorskordboka
tilgi, tilgje, tilgjeve
VERB
Etter lågtysk togeven
La vere gløymd, ikkje lenger rekne (ein) til last
Eg kan tilgi (deg) det du har gjort
Ikkje ta ille opp, bere over med, orsake
Du må tilgi meg ein augeblink
tilgift
SUBSTANTIV
Etter lågtysk togift ‘tillegg’
Noko ein får i tillegg til det som ein kan vente eller krevje
Få i tilgift (få attpå, på kjøpet)
Vare som blir gjeven bort eller seld billig mot at ein kjøper anna vare
Systemet med tilgift er ulovleg
tilgiftsyting
SUBSTANTIV
Jamfør tilgift
tilgiving, tilgjeving
SUBSTANTIV
Det å tilgje eller bli tilgjeven
Få tilgjeving