wordify
bokmålsordboka
tilgift
SUBSTANTIV
Etter lavtysk togift ‘tillegg’; av gift
Noe en får på kjøpet
Få noe i tilgift
Om system som er forbudt i norsk næringsvirksomhet: vare(r) som gis bort eller selges billig mot at en kjøper andre varer for et visst beløp
nynorskordboka
tilgift
SUBSTANTIV
Etter lågtysk togift ‘tillegg’
Noko ein får i tillegg til det som ein kan vente eller krevje
Få i tilgift (få attpå, på kjøpet)
Vare som blir gjeven bort eller seld billig mot at ein kjøper anna vare
Systemet med tilgift er ulovleg
tilgiftsyting
SUBSTANTIV
Jamfør tilgift