bokmålsordboka
tilgjengelighet
SUBSTANTIV
Det å være tilgjengelig
tilgjengelig
ADJEKTIV
Av tilgang
Som en kan komme fram til
Gjøre fjellet tilgjengelig for vanlige turister
Denne boka er vanskelig tilgjengelig (vanskelig å forstå, få noe ut av)
Som en har adgang til
Rettsmøtene skal være tilgjengelige for alle
Lett tilgjengelige data
Han er tilgjengelig mellom klokka 9 og 16 (kan treffes)
nynorskordboka
tilgi, tilgje, tilgjeve
VERB
Etter lågtysk togeven
La vere gløymd, ikkje lenger rekne (ein) til last
Eg kan tilgi (deg) det du har gjort
Ikkje ta ille opp, bere over med, orsake
Du må tilgi meg ein augeblink
tilgiving, tilgjeving
SUBSTANTIV
Det å tilgje eller bli tilgjeven
Få tilgjeving
tilgjenge
SUBSTANTIV
Av gjenge
Høve eller løyve til å kome til ein stad
Fritt tilgjenge
Det er ikkje tilgjenge her (det er forbode å kome)
Tilgjenge forbode!
tilgjersle
SUBSTANTIV
Det å vere tilgjord; jåleskap, narreskap, affektasjon