bokmålsordboka
distanseløp
SUBSTANTIV
Lengre løp der en gitt distanse skal gjennomføres
Trene for et distanseløp
Det beste distanseløpet han har gått
SUBSTANTIV
løper som driver med distanseløp
Hun vil bli distanseløper
Han får hovedansvaret for både distanseløperne og sprinterne
nynorskordboka
distanseløp, distanselaup
SUBSTANTIV
Lengre løp der ein viss laup skal fullførast
Ho hevdar seg både i klassiske distanseløp og sprint
Han viste god form på distanseløpa
distanseløpar, distanselaupar
SUBSTANTIV
løpar som driv med laupar
Ho skal omstille seg frå sprintar til distanseløpar
Løypa favoriserer distanseløparane