bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin distare ‘stå et stykke unna’
Spilleren skåret fra lang distanse
Fullført strekning på en gitt lengde eller innen et visst tidsrom
økt utseilt distanse
Distansen til Bergen er kortere
I idrett: strekning på en gitt lengde som skal fullføres
Være best på de korte distansene
Verdensmester i orientering kort distanse
Som etterledd i ord som:
I overført betydning: stort skille; avstand
Ironisk distanse
Profesjonell distanse
Det er viktig å ha en viss distanse til stoffet
Stå distansen ut
Holde ut til slutt uten å dabbe av
Fotballkretsen valgte å stå distansen ut i samarbeidet
SUBSTANTIV
løper som driver med distanseløp
Hun vil bli distanseløper
Han får hovedansvaret for både distanseløperne og sprinterne
SUBSTANTIV
ferdighetsmerke i flere grader i visse idrettsgrener
Forbundet deler også ut distansemerket for fire distanser sammenlagt
distanseløp
SUBSTANTIV
Lengre løp der en gitt distanse skal gjennomføres
Trene for et distanseløp
Det beste distanseløpet han har gått
nynorskordboka
distanse
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin distare ‘stå eit stykke unna’
Spelaren skåra frå lang distanse
Fullført strekning på ei viss lengd eller innan eit visst tidsrom
Han har planar om å gå heile distansen
Ho sumde distansen på under ein time
I idrett: strekning på ei viss lengd som skal fullførast
Vinne tre distansar i symjing
Ha gode løparar på distanse
Som etterledd i ord som:
I overført tyding: stort skilje; avstand
Få distanse til hendingane
Mangel på fagleg distanse
Stå distansen ut
Halde ut til slutt utan å dabbe av
Må øve på å stå distansen ut
Vilje til å stå distansen ut
distanseløp, distanselaup
SUBSTANTIV
Lengre løp der ein viss laup skal fullførast
Ho hevdar seg både i klassiske distanseløp og sprint
Han viste god form på distanseløpa
distansemerke
SUBSTANTIV
dugleiksmerke i fleire grader i visse idrettsgreiner
Han greidde distansemerket på 800 meter og 10 000 meter