wordify
bokmålsordboka
bratt
ADJEKTIV
Norrønt brattr
Som heller kraftig; steil
En bratt fjellside
Bratt og ulendt terreng
Brukt som adverb
Veien stiger bratt
Fjellet skråner bratt ned mot fjorden
Om forhold som kan illustreres som en kurve i et diagram: brå og kraftig
Et bratt fall i oljeprisen
Være forberedt på en bratt læringskurve
Brukt som adverb
Keeperens formkurve pekte bratt oppover
Om kroppsholdning: rank, rett
Hun var bratt i nakken
Gå til ordforklaring for "bratt"
bratte
SUBSTANTIV
Bratt side av fjell, ås eller lignende
En umerket sti går rett opp bratta
Gå til ordforklaring for "bratte"
brattheng
SUBSTANTIV
Svært bratt skråning; bratteste del av en skråning; jamfør heng
Skikjøring i brattheng kan utløse snøskred
Gå til ordforklaring for "brattheng"
brattstup
SUBSTANTIV
overhengende fjell
Gå til ordforklaring for "brattstup"
nynorskordboka
bratt
ADJEKTIV
Norrønt brattr
Som hallar mykje; steil
Ein bratt bakke
Brukt som adverb:
Vegen steig bratt
Om forhold som ein kan illustrere som ei kurve i eit diagram: brå og kraftig
Eit bratt fall i realløna
Det vart ei bratt læringskurve for den nye statsråden
Brukt som adverb
Folketalet i området har gått bratt nedover
Om kroppshaldning: rak, rett
Bratt i nakken
Halde seg rak og bratt i ryggen
bratte
SUBSTANTIV
Bratt bakke, fjellside, lende
Ho gjekk rett opp bratta
brattleik
brattheng
SUBSTANTIV
Særs bratt helling; brattaste del av ei helling; jamfør heng
Slalåmkøyraren datt i bratthenget
brattleik
SUBSTANTIV
Det å vere bratt jamfør -leik