bokmålsordboka
helling
SUBSTANTIV
Jamfør helning; det å helle
Det er på hellingen med den gamle nå
Sommeren er på hellingen (går mot slutten)
Hellende, skrånende flate
Nordhelling, sørhelling
Frodige, sørvendte hellinger
helning, helling
SUBSTANTIV
Det å helle, skråne
Han viste tidlig en helning mot nazismen (tilbøyelighet til å sympatisere med)
En helning på 15°
Kurven har for liten helning innover
helningsvinkel, hellingsvinkel
SUBSTANTIV
nynorskordboka
helling
SUBSTANTIV
Det å helle
Ei lang, slak helling
I overført tyding: dragnad, hang
Ha ei helling mot autoritære ideologiar