"Bratte" brukes vanligvis for å beskrive en overflate som har en høy vinkel i forhold til horisontalen. Ordet brukes spesielt om terreng som stiger eller faller raskt, for eksempel en bratt side av fjell, ås, eller lignende topografisk formasjon. "Bratte" indikerer at overflaten er såpass skrå at det kan være vanskelig eller utfordrende å bevege seg oppover eller nedover den.

Eksempler på bruk i setninger:
1. Fjellene rundt byen har mange bratte sider som kan være farlige å bestige.
2. Det var en tung tur ned den bratte åsen.
3. Oppover den bratte stien måtte vi ta pauser for å hvile.
4. Utsikten fra toppen av den bratte fjellveggen var imponerende.
5. Skiløperne elsker de bratte bakkene i dette området.