bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Bratt side av fjell, ås eller lignende
En umerket sti går rett opp bratta
ADJEKTIV
Norrønt brattr
Som heller kraftig; steil
En bratt fjellside
Bratt og ulendt terreng
Brukt som adverb
Veien stiger bratt
Fjellet skråner bratt ned mot fjorden
Om forhold som kan illustreres som en kurve i et diagram: brå og kraftig
Et bratt fall i oljeprisen
Være forberedt på en bratt læringskurve
Brukt som adverb
Keeperens formkurve pekte bratt oppover
Om kroppsholdning: rank, rett
Hun var bratt i nakken
nynorskordboka
bratte
SUBSTANTIV
Bratt bakke, fjellside, lende
Ho gjekk rett opp bratta
bratte av
Halle sterkt
bratt
ADJEKTIV
Norrønt brattr
Som hallar mykje; steil
Ein bratt bakke
Brukt som adverb:
Vegen steig bratt
Om forhold som ein kan illustrere som ei kurve i eit diagram: brå og kraftig
Eit bratt fall i realløna
Det vart ei bratt læringskurve for den nye statsråden
Brukt som adverb
Folketalet i området har gått bratt nedover
Om kroppshaldning: rak, rett
Bratt i nakken
Halde seg rak og bratt i ryggen