wordify
bokmålsordboka
rank
ADJEKTIV
Trolig lavtysk, nederlandsk; samme opprinnelse som rak
Rett(vokst), rak
En rank stamme, skikkelse
Om båt: høy og smal slik at den lett kan kantre; ustø
ranke
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Tynn, slyngende stengel
Vinranke
Ornament formet som ranke
ranke
SUBSTANTIV
Av rank
rankingliste
SUBSTANTIV
Fortegnelse over de beste utøverne i en idrett eller idrettsgren
nynorskordboka
rank
ADJEKTIV
Truleg lågtysk, eller nederlandsk opphavleg same opphav som III rak
Rett(vaksen), rak
Ei rank stamme
Om (små)båt: høg og smal slik at han lett kan kantre; ustø
ranke
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Klatrande, krypande eller slyngjande stengel
Vinranke
Ornament forma som ranke
ranke
SUBSTANTIV
Lang og smal opplødd rad, av bord, stein, fisk eller; remse til dømes av høy; planterad
Rake høyet i hop i rankar
To rankar skal lukast
ranke
SUBSTANTIV
Av rank
I uttrykk
Ride ranke
Om barn: ri på kneet