wordify
bokmålsordboka
ranke
SUBSTANTIV
Av rank
ranke
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Tynn, slyngende stengel
Vinranke
Ornament formet som ranke
ranke
VERB
Fra engelsk
Plassere på rankingliste, rangere
Hun er ranket som verdens beste kvinnelige utforkjører
ranke
VERB
Gjøre rank
Ranke ryggen
Ranke seg
nynorskordboka
ranke
SUBSTANTIV
Av rank
I uttrykk
Ride ranke
Om barn: ri på kneet
ranke
SUBSTANTIV
Lang og smal opplødd rad, av bord, stein, fisk eller; remse til dømes av høy; planterad
Rake høyet i hop i rankar
To rankar skal lukast
ranke
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Klatrande, krypande eller slyngjande stengel
Vinranke
Ornament forma som ranke
ranke
VERB
Gjere rank, rette
Ranke ryggen
Refleksivt:
Ranke seg