wordify
bokmålsordboka
steil
ADJEKTIV
Lavtysk
bratt
Steile fjell
Stien gikk steilt opp gjennom lia
stiv, ubøyelig
Innta en steil holdning
Stå steilt på sitt
steile
SUBSTANTIV
Norrønt stagl
Om eldre forhold: spiss stang under det hjulet som en la henrettede forbrytere på
Legges på steile og hjul
steilskrift
SUBSTANTIV
håndskrift der bokstavene står rett opp handskrift skråner til venstre
steile
VERB
Av steil
Reise seg på bakbeina
Hesten steilet
Reagere sterkt
Jeg steilet da jeg fikk høre prisen
nynorskordboka
steil
ADJEKTIV
Lågtysk
bratt
Steile fjell
stiv, sta, ubøyeleg
Ei steil haldning
Som adverb:
Partane stod steilt mot kvarandre
steilskrift
SUBSTANTIV
brattskrift