bokmålsordboka
heng
SUBSTANTIV
Det at noe henger; noe som henger
En buksebak med heng
Få/ha heng på
Komme eller være så nær en konkurrent som ligger foran (i et løp eller en turnering), at det er mulig å passere
Som etterledd i ord som:
Utoverhengende bergvegg; bratt skråning
Klatrerne forserte flere heng
Som etterledd i ord som:
Svak, jevn vind; drag i lufta
Et heng fra nordvest
Det at datamaskin eller annen teknisk innretning har henge seg opp
Få heng i programvaren
Trafikklysene fikk heng
hengebru, hengebro
SUBSTANTIV
Bru som er opphengt i kjettinger eller kabler som er utspent mellom høye pilarer eller tårn
hengeaks
SUBSTANTIV
Flerårig plante i gressfamilie med smal topp og rødbrune småaks som henger til én side; Melica nutans
hengebjørk, hengebjerk
SUBSTANTIV
Stort tre i bjørkefamilie med hengende grener; Betula pendula
nynorskordboka
heng
SUBSTANTIV
Det at noko heng; noko som heng
Ein buksebak med heng
Få/ha heng på
Kome eller vere så nær ein konkurrent (i eit løp eller ei turnering) at det er mogleg å passere
Som etterledd i ord som:
Framoverhangande bergvegg; bratt skråning
Køyre ein krapp sving øvst i henget
Som etterledd i ord som:
Svak, jamn vind; drag i lufta
Eit lite heng av nordavind
Det at datamaskin eller anna teknisk innretning har hengje seg opp
Få heng i programvara
heng
SUBSTANTIV
Det å henge
Anten på heng eller spreng
Anten altfor mykje el. for lite (til dømes av tempo), ikkje måtehald
(lett) sjukdom, farang
hengefly, hengfly
SUBSTANTIV
Jamfør hengeglidar
Enkelt glidefly der flygaren sit eller heng i eit selesystem under flyet, vanleg brukt ut frå bratte skråningar; hengeglidar, hengglidar