wordify
bokmålsordboka
haleheng
SUBSTANTIV
Av hale
Flokk som noen har diltende etter seg; i overført betydning: folk som kritikkløst følger en leder
nynorskordboka
haleheng
SUBSTANTIV
Av hale og heng
Oftast nedsetjande: flokk som nokon har diltande etter seg; i overført tyding: folk som kritikklaust følgjer ein leiar