bokmålsordboka
ADJEKTIV
Som er tilhenger av en konservativ, liberal eller kristelig ideologi; ikke-sosialistisk
De borgerlige partiene
Borgerlig regjering
Borgerlig revolusjon
Som adverb:
Stemme borgerlig
Som ikke er kirkelig eller religiøs; verdslig; motsatt kirkelig
Borgerlig vielse
Borgerlig begravelse
Som adverb
Paret giftet seg borgerlig
I samsvar med middelklassens normer
Borgerlig livsførsel
Borgerlig moral
Komme hjem i borgerlig tid
Borgerlig moral
Tilsynelatende plettfri moral
Som vedkommer en statsborger; samfunnsmessig
Det er ens borgerlige plikt
Borgerlige retter
Sivil; til forskjell fra militær
Borgerlig strafferett
Ikke adelig eller kongelig
Borgerlig ektefelle
Som adverb
Prinsen giftet seg borgerlig
borgerlig konfirmasjon
Betegnelse for humanistisk konfirmasjon, brukt fram til 2005; Se: konfirmasjon
borgerlig moral
Tilsynelatende plettfri moral; Se: borgerlig
nynorskordboka
borgarleg
ADJEKTIV
Som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi; ikkje-sosialistisk
Dei borgarlege partia
Borgarleg regjering
Brukt som adverb
Røyste borgarleg
Som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs; verdsleg; motsett kyrkjeleg
Borgarleg vigsel
Som adverb
Dei gifte seg borgarleg
Som gjeld, har med borgarklassa å gjere; som er særmerkt for mellomklassa sine normer
Borgarleg moral
Tilsynelatande lytefri moral
Som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar; sivil; verdsleg
Borgarlege rettar
sivil; motsett militær
Den borgarlege straffelova
Ikkje adeleg eller kongeleg
Borgarleg ektefelle
Som adverb
Prinsessa gifte seg borgarleg
borgarleg år
Kalenderår; Sjå: år
borgarleg moral
Tilsynelatande lytefri moral; Sjå: borgarleg
borgarleg konfirmasjon
Nemning for humanistisk konfirmasjon, brukt fram til 2005; Sjå: konfirmasjon