wordify
bokmålsordboka
borgerlig
ADJEKTIV
Som er tilhenger av en konservativ, liberal eller kristelig ideologi; ikke-sosialistisk
De borgerlige partiene
Borgerlig regjering
Borgerlig revolusjon
Som adverb:
Stemme borgerlig
Som ikke er kirkelig eller religiøs; verdslig; motsatt kirkelig
Borgerlig vielse
Borgerlig begravelse
Som adverb
Paret giftet seg borgerlig
I samsvar med middelklassens normer
Borgerlig livsførsel
Borgerlig moral
Komme hjem i borgerlig tid
Borgerlig moral
Tilsynelatende plettfri moral
Som vedkommer en statsborger; samfunnsmessig
Det er ens borgerlige plikt
Borgerlige retter
Sivil; til forskjell fra militær
Borgerlig strafferett
Ikke adelig eller kongelig
Borgerlig ektefelle
Som adverb
Prinsen giftet seg borgerlig
Gå til ordforklaring for "borgerlig"
borgerlig konfirmasjon
Betegnelse for humanistisk konfirmasjon, brukt fram til 2005; Se: konfirmasjon
borgerlig moral
Tilsynelatende plettfri moral; Se: borgerlig
nynorskordboka
borgarleg
ADJEKTIV
Som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi; ikkje-sosialistisk
Dei borgarlege partia
Borgarleg regjering
Brukt som adverb
Røyste borgarleg
Som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs; verdsleg; motsett kyrkjeleg
Borgarleg vigsel
Som adverb
Dei gifte seg borgarleg
Som gjeld, har med borgarklassa å gjere; som er særmerkt for mellomklassa sine normer
Borgarleg moral
Tilsynelatande lytefri moral
Som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar; sivil; verdsleg
Borgarlege rettar
sivil; motsett militær
Den borgarlege straffelova
Ikkje adeleg eller kongeleg
Borgarleg ektefelle
Som adverb
Prinsessa gifte seg borgarleg
borgarleg år
Kalenderår; Sjå: år
borgarleg moral
Tilsynelatande lytefri moral; Sjå: borgarleg
borgarleg konfirmasjon
Nemning for humanistisk konfirmasjon, brukt fram til 2005; Sjå: konfirmasjon