wordify
bokmålsordboka
militær
SUBSTANTIV
Av militær
militærtjeneste; i bestemt form: et lands forsvar, krigsmakt
Være i militæret
Bli innkalt til militæret
militær
ADJEKTIV
Gjennom fransk, fra latin av miles, genitiv militis, ‘soldat’
Som gjelder, tilhører forsvarsvesenet, krigs-
Militære styrker
Militært område
Militær straffesak
Som substantiv:
Det militære (militæret)
Som substantiv:
De militære (soldater og befal)
En høytstående militær
militærattache, militærattaché
SUBSTANTIV
forsvarsattache
nynorskordboka
militær
SUBSTANTIV
Av militær
I bunden form eintal: forsvaret, krigsmakta; militærteneste
Vere i militæret
Bli innkalla til militæret
militær
ADJEKTIV
Gjennom fransk, frå latin av miles, genitiv militis, ‘soldat’
Forkorta mil.
Som gjeld, høyrer til forsvarsstellet
Krigs-
Motsett sivil
Militært område
Militær straffesak
Militære styrkar
Som substantiv:
Soldatar og befal
Dei militære
Ein høgtståande militær
Militæret
Det militære
militærattache, militærattaché
SUBSTANTIV
forsvarsattache