wordify
bokmålsordboka
konfirmasjon
SUBSTANTIV
Gj ty.; fra lat. ‘bekrefte’; jamfør konfirmere
Kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
Stå til konfirmasjon
La seg konfirmere
Alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
Borgerlig konfirmasjon
Betegnelse for humanistisk konfirmasjon, brukt fram til 2005
Humanistisk konfirmasjon
Fra 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdommer som ønsker et alternativ til kirkelig konfirmasjon
Jamfør borgerlig konfirmasjon
I jus: offisiell stadfestelse
Konfirmasjon av testamenter
konfirmasjonsgave
SUBSTANTIV
Gave til en konfirmant
konfirmasjonsalder
SUBSTANTIV
Alder da ungdom pleier å bli konfirmere
konfirmasjonsdag
SUBSTANTIV
Dag da en blir konfirmere; dag da det holdes konfirmasjon
nynorskordboka
konfirmasjon
SUBSTANTIV
Gj ty.; frå lat. ‘stadfesting’; jamfør konfirmere
Kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakt
Stå til konfirmasjon
La seg konfirmere
Alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
Borgarleg konfirmasjon
Nemning for humanistisk konfirmasjon, brukt fram til 2005
Humanistisk konfirmasjon
Frå 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdom som ønskjer eit alternativ til kyrkjeleg konfirmasjon
Jamfør borgarleg konfirmasjon
I jur: offisiell stadfesting
Konfirmasjon av testament
konfirmasjonsalder
SUBSTANTIV
Alder da ungdom pleier å bli konfirmere
konfirmasjonsdag
SUBSTANTIV
Dag da ein blir konfirmere; dag da det blir halde konfirmasjon
konfirmasjonsdress
SUBSTANTIV