bokmålsordboka
ADJEKTIV
Som er tilhenger av en konservativ, liberal eller kristelig ideologi; ikke-sosialistisk
De borgerlige partiene
Borgerlig regjering
Borgerlig revolusjon
Som adverb:
Stemme borgerlig
Som ikke er kirkelig eller religiøs; verdslig; motsatt kirkelig
Borgerlig vielse
Borgerlig begravelse
Som adverb
Paret giftet seg borgerlig
I samsvar med middelklassens normer
Borgerlig livsførsel
Borgerlig moral
Komme hjem i borgerlig tid
Borgerlig moral
Tilsynelatende plettfri moral
Som vedkommer en statsborger; samfunnsmessig
Det er ens borgerlige plikt
Borgerlige retter
Sivil; til forskjell fra militær
Borgerlig strafferett
Ikke adelig eller kongelig
Borgerlig ektefelle
Som adverb
Prinsen giftet seg borgerlig
Ordforklaring
Hva betyr borgerlig?
Ordet "borgerlig" har flere betydninger avhengig av konteksten det brukes i. Det kan referere til en person som tilhører eller uttrykker konservative, liberale eller kristne ideer, og som ikke er tilhenger av sosialistiske ideologier. Det kan også bety det som ikke er kirkelig eller religiøst; altså verdslig og det motsatte av kirkelig. I tillegg kan det referere til normer og verdier typiske for middelklassen, og kan beskrive noe som er samfunnsmessig eller statsborgerlig. Videre kan det referere til det sivile i motsetning til det militære, samt det som ikke er av adelig eller kongelig karakter.

Eksempler på bruk av "borgerlig" i en setning:
1. Han er en borgerlig politiker som er opptatt av å forsvare middelklassens interesser.
2. I et borgerlig samfunn er skillen mellom kirken og staten tydelig markert.
3. Deres borgerlige idealer førte dem til å engasjere seg i frivillig arbeid for lokalsamfunnet.
4. Borgerlig ansvar innebærer å bidra til samfunnets utvikling og vekst.
5. Den militære eliten hadde lite til felles med de borgerlige borgere i byen.
Dato for generering: 02.12.2023