blenk | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Fra tysk

Merke til å sikte eller skyte på, særlig rund flekk midt i skyteskive

Skyte på blink

Treffe blinken

Midt i blinken

Akkurat det en ønsker

Helt rett

Gaven var midt i blinken

Fylle blinken

I skiskyting: treffe alle blinkene på skyteskive

Hun fylte blinken med to ekstraskudd

Merke på tre etter blinking; jamfør blinke

Samling av trær som er blinke

Salg av blink

SUBSTANTIV

Av blinke

glimt

Fyrtårnet sender ut to røde blink hvert tjuende sekund

Ha et blink i øyet

øyeblikk; stund

I et blink forstod jeg alt sammen

SUBSTANTIV

Spesiell stempelfigur til å slå inn i en blink

nynorskordboka

blenk

SUBSTANTIV

Av blenkje

glimt, blink

augeblink

blenkje, blenke

VERB

Av blank

skine, stråle, glime

Sjå stjerna som blenkjer

Det blenkte i krystall