wordify
bokmålsordboka
blinke
VERB
Av blink; beslektet med blank
Sette merke på tre som skal hogges
Være i skogen og blinke
Blinke ut
Velge ut og sette merke på tre som skal hogges; i overført betydning: peke ut til en bestemt oppgave
Blinke ut kandidater
Han var blinket ut som ny leder
Gå til ordforklaring for "blinke"
blinke
VERB
Fra tysk
Lyse i mer eller mindre skarpe blink
Stjernene blinker
Bilen blinket med frontlysene
blunke
Gå til ordforklaring for "blinke"
blinkemerke, blinkmerke
SUBSTANTIV
Spesiell stempelfigur til å slå inn i en blink
Gå til ordforklaring for "blinkemerke"
blinkeøks, blinkøks
SUBSTANTIV
øks med smal kjeft og med stempelfigur (på øksehammeren), brukt til å blinke med
Gå til ordforklaring for "blinkeøks"
nynorskordboka
blinke
VERB
Av blink; samanheng med blank
Setje merke på tre som skal hoggast
Vere i skogen og blinke
Blinke ut
Velje ut og setje merke på tre som skal hoggast; i overført tyding: sjå seg ut, velje ut til ei viss oppgåve
Blinke ut tre kandidatar
blinke
VERB
Frå tysk
blenkje, blenke
Bilen blinka med lysa
Stjernene blinka på himmelen
blunke
Blinke med auga når det smell
blinkemerke, blinkmerke
SUBSTANTIV
Særskild stempelfigur til å slå inn i ein blink
blinkeøks, blinkøks
SUBSTANTIV
øks med smal kjeft og med stempelfigur (på øksehamaren), brukt til å blinke med